Velg om du vil se hvordan sparingen kan vokse over tid, eller starte med et mål og finne ut hvor mye du må spare per måned. Resultatene oppdateres automatisk.
| År | Innbetalt totalt | Avkastning hittil | Total sparesum |
|---|---|---|---|
| Fyll inn felter ovenfor for å se oversikten. | |||
Prøv lånekalkulatoren og sammenlign annuitetslån og serielån med samme enkle oppsett.
Gå til lånekalkulatorSparekalkulatoren kan brukes på to måter. Du kan enten legge inn startbeløp, månedlig sparing, forventet årlig avkastning og antall år for å se hvordan pengene kan vokse over tid, eller starte med et ønsket beløp og finne ut hvor mye du må spare per måned for å nå målet.
Et eksempel: du starter med 50 000 kroner og setter inn 2 000 kroner per måned. Med 7 % forventet avkastning og en tidshorisont på 20 år ender du opp med rundt 1 244 000 kroner. Du har selv betalt inn 530 000 kroner. De resterende 714 000 kronene er avkastning du ikke har betalt inn selv. Det er renters rente-effekten i praksis.
Renters rente betyr at avkastningen du tjener ett år selv genererer avkastning neste år. Effekten er liten i begynnelsen, men akselererer over tid. De siste årene av en lang spareperiode kan avkastningen alene overstige det du setter inn hvert år.
En enkel huskeregel er 72-regelen: del 72 på den forventede avkastningen, og du får antall år det tar å doble beløpet. Med 7 % avkastning dobler sparepengene dine seg omtrent hvert tiende år. Med 4 % tar det omtrent 18 år. Grafen i kalkulatoren illustrerer dette tydelig. Du ser hvordan kurven begynner relativt flat og deretter stiger brattere og brattere mot slutten av perioden.
Et høyt startbeløp gir sterk effekt fordi hele beløpet er investert fra dag én og utsettes for renters rente gjennom hele perioden. Månedlig sparing er mer tilgjengelig for de fleste, men effekten er noe lavere fordi pengene du sparer mot slutten av perioden ikke rekker å vokse like lenge.
For de aller fleste er en kombinasjon av begge det beste alternativet. Kalkulatoren beregner de to delene separat og summerer dem, slik at du enkelt kan se hva henholdsvis startbeløpet og de månedlige innskuddene bidrar med til sluttresultatet.
Tid er den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på sluttbeløpet. Å starte tidlig med et beskjedent månedlig beløp er som regel mer lønnsomt enn å vente og spare mer. Prøv å flytte starttidspunktet noen år frem eller tilbake i kalkulatoren. Du vil se at selv to til tre ekstra år kan utgjøre en betydelig forskjell på sluttbeløpet.
Beregningene forutsetter konstant, månedlig akkumulert avkastning. Faktisk avkastning vil variere fra år til år. Kalkulatoren er et planleggingsverktøy og ikke et bindende investeringstilbud. For konkrete råd om sparing og investering bør du kontakte en kvalifisert finansrådgiver.
Har du boliglån eller forbrukslån? Lånekalkulatoren på forsiden hjelper deg å beregne terminbeløp, effektiv rente og totale rentekostnader.
Beregn hva lånet koster deg →Renters rente betyr at avkastningen du tjener ett år selv genererer avkastning neste år. Over tid gir dette eksponentiell vekst. Med 7 % avkastning, 50 000 kroner i startbeløp og 2 000 kroner i månedlig sparing over 20 år kan sparepengene vokse til rundt 1 244 000 kroner. Du har da selv betalt inn 530 000 kroner.
En vanlig tommelfingerregel er å spare minst 10–15 % av nettoinntekten. Men det viktigste er å starte tidlig og spare konsekvent. Å starte med 1 000 kroner i måneden ti år tidligere gir ofte bedre resultat enn å starte med 3 000 kroner ti år senere. Bruk sparekalkulatoren til å se effekten for din situasjon.
72-regelen er en enkel måte å anslå hvor lang tid det tar å doble pengene dine. Du deler tallet 72 på forventet årlig avkastning.
For eksempel:
Regelen gir et raskt overslag og fungerer best ved jevn avkastning over tid. Den er ikke helt presis, men nyttig når du vil sammenligne ulike sparealternativer.
